En instrumentrettighet kvalifiserer deg til å fly etter instrumentflygereglene (IFR) og i IMC, altså når sikten er så dårlig og skyforholdene slik at vi ikke lenger kan fly visuelt.
En instrumentinstruktør fortalte en gang: - Å fly IFR skal ikke være veldig spennende. Det skal være kjempekjedelig og hendelsesløst - det er målet. Og han har nok rett. Å fly instrument er en fantastisk måte å reise på hvor mestringsfølelsen er stor, samtidig som man flyr strukturert og trygt!
Kompetansebasert- og modulbasert utdanningsløp er innført av EASA for å gjøre hverdagen lettere for PPL-flygere og ikke minst for å øke sikkerheten. Teoripensumet er også mye mindre i omfang og mer rettet mot allmennflygere. Når det kommer til det praktiske, gir disse to utdanningsløpene deg muligheten til å fly store deler av flyprogrammet med en selvstendig instrumentinstruktør.
Enten du skal fly enmotors- eller flermotors fly, kan du gjøre dette med en kompetansebasert instrumentrettighet eller en BIR. Begrensningen vil ligge i det vi kaller HPA - High Performance Aircraft (mindre jetfly/turboprop og oppover). Vil du fly HPA, vil det bare kreve et tilleggskurs før du tar relevant typerettighet, så det er ikke helt utenfor rekkevidde. Et IR kan benyttes sammen med et kommersielt sertifikat (CPL) – det er ikke mulig med et BIR.
Følgende forhåndskrav gjelder:
Teoripensumet er kraftig redusert i forhold til pensum til en tradisjonell instrumentrettighet, og du kan gjøre det aller meste over nett. Den totale tiden for kurset er beregnet til å være 80 timer. I tillegg skal det være minst åtte timer klasseromsundervisning hos en godkjent ATO, noe som normalt gjøres i løpet av en helg.
Du må lese deg godt opp i følgende fag:
Hvis du tar nettkurset seriøst, og klarer å forstå det meste av det du leser, så er det selvfølgelig veldig bra. Men du kan likevel komme til å stryke på teorieksamen! Du er nemlig helt avhengig av å forberede deg ved hjelp av en god og oppdatert spørsmålsbank. Det kan du gjøre ved å kjøpe tilgang til spørsmålsbanker fra eksempelvis Aviation Exam, Bristol Ground School og flere andre. Eksamen er basert på "multiple choice"-spørsmål, og det kan ta litt tid å komme inn i dette "tankesettet".
De fleste av oss lar seg lettere motivere til den praktiske delen og ikke så mye av å lese teorien. Fristelser som Netflix og TV 2 Sumo gjør jo ikke dette stort enklere. Det praktiske programmet med flyging kan gå veldig fort, og da er det surt å ikke ha tatt en eneste av teoriprøvene på forhånd. En instrumentinstruktør synes også det er greiere å fly med en elev som ikke må forklares hver minste ting som finnes i teoripensumet.
Teori og praksis kan utføres på forskjellige flyskoler og i forskjellige land om du ønsker dette, mens alle fag (moduler) til teorieksamen må foregå i samme land.
Det finnes to måter å arbeide med det praktiske programmet på, avhengig av om du tar en kompetansebasert IR eller nøyer deg med BIR.
Timekravet for å tilfredsstille kravene til en kompetansebasert IR er 40 timer instrumentflyging under instruksjon. Du kan fly 30 timer utenfor en godkjent flyskole så lenge du flyr med en godkjent instrumentinstruktør i et klubbfly eller ditt eget fly om du har det, så lenge flyet er instrumentert etter gjeldende krav.
Det finnes en mal på hva man skal igjennom av øvelser, og en seriøs instruktør skal ha laget et program som passer deg. Sørg for å få nok "en route"-trening også. Med dette menes flyging fra A til B, gjerne over landegrenser, og ikke minst over forskjellig terreng i varierende vær.
Når 30 timer med din personlige instruktør er unnagjort, er du forhåpentligvis klar til å begynne på en godkjent flyskole for å fullføre og finpusse de ti siste timene. Først ønsker flyskolen å sjekke kunnskapsnivået ditt og dine praktiske ferdigheter. Deretter følger et flyprogram som sørger for at du har vært igjennom alle de praktiske momentene du skal kunne for å fly i samsvar med instrumentflygereglene.
Ti timer går fort. Deretter er det en tur med flyskolens sjefinstruktør, og så er det oppflyging med en kontrollant fra myndighetene. Dette tar en times tid, og består av øvelser (både med og uten alle instrumentene - såkalt «partial panel»), flyging i ventemønster («holding patterns») og to eller flere instrumentinnflyginger av forskjellige typer. Her skal du, generelt sett, holde deg innenfor 100 fot, fem knop og fem grader, så kravene til nøyaktighet er mye større enn du er vant med fra VFR-flyging.
Opp til 25 timer av det kompetansebaserte praktiske programmet til IR kan foregå i en godkjent flysimulator. Har du en simulator hjemme, kan du altså ikke logge timer på denne. Det kan likevel være god trening - men bare dersom du har litt grunnleggende kunnskaper om instrumentflyging på forhånd. Det tar nemlig mye tid å lære av deg de uvaner du har lagt til deg ved å lære deg selv.
EASA har nylig publisert regelverket for det som blir hetende BIR. Dette regelverket vil gjelde fra tidligst september 2021. Forskjellen mellom CB-IR og BIR er at du med en kompetansebasert utdanning (CB-IR) får en fullverdig instrumentrettighet når du består praktisk oppflyging, mens du med en modulbasert utdanning (BIR) får en instrumentrettighet med begrensninger.
BIR er altså et ytterligere forenklet utdannelsesløp der det ikke blir minstekrav til antall flytimer så lenge du består oppflygingen. Deler av flygingen må også her foregå hos en ATO.
BIR blir modulbasert. Den første modulen er grunnleggende ferdigheter («airwork»). Den andre er avganger, flyging i ventemønster og instrumentinnflyginger. Den tredje er underveisflyging, og den fjerde er for deg som vil fly instrument på flermotors fly.
Derimot blir minima for BIR (laveste høyde man kan fly til under enn instrumentinnflyging før man ser rullebanen eller rullebanelysene) 200 fot høyere enn for en vanlig instrumentrettighet/CB-IR. Det vil si at om man har et publisert minima på 200 fot, vil ditt minima være 400 fot om du har BIR. Det vil være krav til rullebanesikt på minst 1500 meter, og en skybase på 600 fot ved flyplassene du skal ta av og lande på.
Teoripensumet til BIR vil innebære en teoriprøve for hver av de tre modulene. I skrivende stund er teoripensumet det samme som i det kompetansebaserte utdanningsløpet, men alle sju fagene vil bli fordelt på tre prøver. Så her må man nok lese all teorien på en gang.
Alt i alt tror man at flygere med vanlige ferdigheter vil bruke like mange flytimer på å ta en modulbasert BIR som en kompetansebasert IR. Kravene til oppflyging blir nemlig omtrent de samme med unntak av litt høyere minima for BIR.
Siden teoripensumet også vil være likt (ref. EASAs «Explanatory Note to Decision 2020/018/R») er det artikkelforfatterens oppfatning at man like gjerne kan ta teori til kompetansebasert instrumentrettighet med en gang. I tillegg vil den praktiske delen for det kompetansebaserte utdanningsløpet kanskje også være lettere å få gjennomført hos en ATO i én bolk, og ikke i tre moduler.
Har du fått en instrumentrettighet ved hjelp av den kompetansebaserte utdanningsveien, må du – som alle andre instrumentrettighetsinnehavere – ta en ferdighetsprøve (PC) hvert år for forlengelse av rettigheten. En BIR må du også forlenge hvert år, men det kan du gjøre ved å fly minst seks timer som fartøysjef under IFR, og minst en time med en instrumentrettighetsinstruktør.
BIR vil ikke bli ICAO-godkjent, så du vil bare kunne benytte deg av din BIR innenfor Europas (EASAs) grenser. Altså vil du ikke kunne leie fly i f.eks. USA og fly IFR der.
Når du nå har fått instrumentrettigheten din, har det åpnet seg en helt ny verden! Du vil for eksempel oppdage at flygelederne både stoler mer på deg - og passer på deg hele veien i kontrollert luftrom. Å fly fra A til B kan derfor være superenkelt når det foregår IFR. Været vil heller ikke begrense deg på samme måte som før, men alt i alt vil du kanskje ha blitt enda mer forsiktig enn når du bare fløy VFR. Kunnskapsnivået ditt har nemlig økt med mange hakk.
Tekst: Erlend Våge